Aske
March 7, 2008
Et tåkesløret blikk
Du drypper av oppbrukte drømmer
Var dette alt du fikk
Et liv vevd av piggtråd sømmer?
-
Langs askefarvet hud
Trår smerten velkjente stier
Den følger kun ett bud
For blod er din befrier
-
Jeg var en gang som deg
Lenket i mørkets mektige grener
Det føltes som styrkens vei
Men de var dødens, ikke livets, tjener
-
Choices
February 6, 2008
You turn and turn and turn again,
until there is nowhere left turning.
And then, when you’re back at the beginning,
you know just how lost you are.
Anybody else
January 19, 2008
Jeg var noen andre da. Oransje sommerfuglvinger festet med klesklyper til sølvtråder. Men jeg var aldri det heller. Klypene var for trange. Vingene var frihet, fanget frihet. Jeg vet bedre enn å klynge meg til en kjerne av Væren, jeg vet jeg ikke er annet enn øyeblikket. Men hvordan går en da vill? Hvordan går en vill utenfor øyeblikket?
Jeg skulle alltid være her, uforståelig som det nå føles. Jeg krøp meg hit, på blodige knær. Blod gjør huden rosa og sukkersøt. Du vri deg selv fra utsiden og inn for å bli alt det du ”skal bli”, alt som er så egentlig og ekte. Men når du står på fjelltoppen din har du ikke lengre å dra, ikke mer å krype mot. Jeg tror mange slike fjell faller i grus og sand.
Jeg kjenner tanken. Gi slipp på å være en kjerne som ikke finnes, gi slipp på å være Noe og bare være. Men jeg klarer ikke gjøre tanken til min egen.
Linger
December 6, 2007
I’ve gone from here until tomorrow,
Yesterday lingering in each step I take
Towards a new forever
And I’ve run all the way from last week
Bare feet against the coldness of the past
But all remains the same
Veils of gray
November 21, 2007
Colours of night within ours of day
Veils of never forever in gray
(Once you knew how to live and play
But tomorrow life is forever astray)
All those things that never were
November 13, 2007
The morning brings rime to the windowpanes
Frosty mist from wrapped up souls
In icy streets
along ice covered tarns
-
The morning knows the lights of winter beyond the mountains
The traveling silence in tiredly lines
Within clenching fists
Of dark red memories
-
-
All those things that never were
in the beginning
October 21, 2007
she was gone.
But she came back some time after that. At least that is what is said - because it could have been anyone, it wasn’t really her anymore. If you used to know her, you didn’t know her any longer, and if you never did know her, then you never would.
Fremmed
October 10, 2007
Jeg er iskald på hendene. Når de streifer ansiktet mitt er jeg nesten helt sikker på ar de ikke er mine. Men så faller de tungt ned i fanget, og jeg kan se dem der; hvite, tynne og skjelvende som de er. Jo, det er nok mine hender allikevel.
Det er så underlig hvordan så kjente ting kan bli så grunnleggende fremmede. Rosene pryder vinduskanten i en annen verden, høstpusten utenfor bærer ingen kjente toner. Flammene i peisen varmer kun seg selv.
Kjenner du meg?
Krokete ord ligger sammenkrøllede i grøftene, oppbrukte forsøk på å Være, å nærme seg noe annet en evigskiftende strømmer.
Jeg puster, kun puster, i en verden av drømmer. Kan ikke romme denne evige foranderlighet, det er ikke plass i meg til å være alt dette.
Og ordene er så skjærende nakne, de er bare dette, og kan ikke være, alt det andre de egentlig er.
Er jeg kun streifende mellom situasjoner, en del av en helhet, kun intet alene? Er jeg kun fyllet som skaper en stemning blant mennesker eller trær, ensomhet, tafatthet, opprømthet? Er jeg kunne dette, en evigforanderlig bit av en helhet jeg aldri kan romme?
..av tomhet?
Pastellarr
August 29, 2007
Jeg krøp en gang langs bakken, og mine knær blødde langs pastellfarvede vegger, skitnet til et øyeblikk i verden utenfor. Noen få minutters ærlighet, jeg strakk en hånd mot spotlyset, om jeg ikke likte skyggen min i dets skyggelandskap. Og lenge angret jeg bittert, til jeg bestemte meg for aldri å gå vill i pastell igjen. Bedre å gro på alenehet, forstumme i stille mørke, enn å krympende reise seg i ydmykhet; enn å leve av å tørste.
-